Jeg blir så lei av at yrkesaktive kvinner skal, gnåle om hva hjemmeværende kvinner velger.
Vi har 24 timer i dønet og vi jobber 7,5 timer, ja men vi er borte 8 timer. jeg vet ikke hvor mange som rekker hjem for å være sammen med barna sine den lille halvtimen for å være sammen med barna sine.
37,5 blir nå plutselig 40 timer av ukens 120.
Hvor mange er det som er så heldige å jobbe 5 minutter fra arbeidsplassen sin? Det er mange som bruker minst 1 time hver vei til og fra jobb, noen lenger og ja noen har en kortere reise vei.
Nå er vi oppe i 50 timer, arbeidsukens mange timer blir bare kortere og kortere.
VI trenger minst 8 timers søvn, der har vi 40 timer til og nå er vi oppe i 90 timer.
30 timer har man til overs til barna da, det er mindre enn hva man bruker til å jobbe.
6 timer daglig til å tilbringe med barna i uken, 6 timer som går til daglige gjøremål.
Jepp 30 minutter til 1 time med morgenrutiner, som toalettbesøk, frokost, kjøring til og fra barnehage eller skole. Det er skikkelig kvalitetstid man kan klemme inn her.
Så kommer man hjem og hvis man klarer å planlegge og få unna all mat og husholdnings innkjøp i helgene, så kan man sikkert holde det unna de resterende 5 timene som er igjen. Som mat blogger vet jeg at det går an å lage middag på under 30 minutter og ja man kan sikkert klemme inn kvalitetstid her også.
4,5 timer igjen
4,5 timer til å kose seg med poden, hvilken luksus.
Beklager nå glemte jeg de med små barnehagebarn, barn som trenger mer søvn som minst 10 i døgnet.
Oisan 2,5 timer til kvalitetstid for de med små barnehage barna. Podene trenger ikke all den søvnen etterhvert, de blir som oss voksne og trenger ikke mer en 8 timer de også. Ja noen kan skylde på tidsklemma fordi barna har aktiviteter, så la oss fjerne fritid og moro fra deres tidsplan for å kunne ha de 4,5 timene til oss. Noen har klart å få til fritidstilbud til sine små som en SFO ordning men det er ikke alle som har den muligheten rundt om i landet.
I mange tilfeller som i mitt lar man mannen få muligheten til å gjøre karriere, han tjener mer. Jeg tjener under halvparten enn det han gjør, så da er det kanskje logisk å si "Hør her mannen min, jeg synes at du burde ta deltidsjobb, bli hjemme med barna mer og la oss klare oss på halvparten av det vi tjener nå."
Til noen kan man jo si, ikke få så mange barn, da har du bedre tid til barna din. Men jeg forstår at det er jo et problem også, vi får for få arbeidere i fremtiden.
Jeg skal ikke glemme at vi har helgen. 48 timer med allverdens av tid, minus søvnen da:)
Gerd Kristiansen høres ut som en superkvinne og klarer sikkert masse i løpet av sitt døgn og slik jeg forstår det, så har hun ikke opplevet mye den siste tiden, det blir bare jobb, jobb og jobb.
Grunnen til at jeg vil være mer hjemme er at jeg er så egoistisk og vil oppleve mer. Dessverre får ikke mannen min de samme mulighetene, De første skrittene, smilene, små hendelser i hverdagen.
Min mann og jeg har 4 barn, jeg vil og ønsker å være mer sammen med dem, på godt og på vondt.
Det betyr ikke at jeg ikke har hatt ambisjoner, jeg skulle få meg utdannelse, karriere, mann og til slutt barn.
Det begynte lovende, jeg har begynnelsen men de tre siste kom i feil rekkefølge.
Betyr dette at siden barna kom litt tidligere enn planlagt at jeg er en sviker for mitt kjønn?
Kan vi ikke bare få lov til å velge uten at mann blir dømt, for å forsømme seg og andre kvinner.
Jeg dømmer ingen, men som alenemor til to jenter (de er nå store og mann er også på plass:) måtte jeg jobbe for å få endene til å møtes. Det var ei hektisk tid, men jentene og jeg hadde det bra allikevel er vi enige om. I barnas våkentid etter jobb gjorde vi alt i sammen, etter sengetid var det min voksentid. Den ble brukt på studier og ikke tv-titting.
SvarSlettSå min mening er at alle må få gjøre hva de ønsker og ikke minst har mulighet til.
Ha en fin dag og ikke føl deg dømt av noen, Liza. Enhver må jo få gjøre det som er riktig for seg :)
Er så enig i det du skriver. Folk må få lov til å gjøre det som passer dem best. Her fikk vi ikke bhg plass til vesla da vi ønsket, dermed hadde ikke jeg noe annet valg enn å gå hjemme i ulønnet perm mens samboeren jobber. Det måtte bli slik fordi han tjener tre ganger mer enn meg. Å ikke alle velger deltidsstillinger, i mitt tilfelle er det det eneste jeg har fått her i nærheten innen mitt yrke. Så de bør ikke komme her å kreve når de ikke har mer å tilby mener jeg. Men, jeg er veldig glad og takknemlig for at jeg har fått dette ekstra halve året hjemme med vesla, ville ikke byttet det ut med noe.
SvarSlettVet du hva, det er flott at du er hjemme med barna dine! Det er flott at du setter alle andre i familen foran deg selv, for det er det man gjør når man er hjemme. Der er ikke fordi man er lat, eller svikter andre kvinner! Jeg er i full jobb - i alle fall igjen etter ferien, jeg gruer meg! Å bare få se ungen min noen timer hver ettermiddag, det er kjipt det.
SvarSlettgerd kristiansen er flink hun, men dette ble bare feil. 43% av de kvinnene som velger å jobbe deltid har ikke små barn. De fleste som jobber deltid velger ikke deltid, de må det fordi de ikke får full stilling. Heltid i kvinneyrker - eller heltid generelt handler om å stå sammen og kreve - slik mennene gjorde i industrien. Hvis man vil at kvinner skal få unger før de er 35 må man ta i bruk andre tiltak enn pekefingeren. Hadde kvinner tjent like mye som menn hadde nok også flere menn vært hjemme - slik er det jo bare.
Du trenger ikke ta deg nær av dette! Du er ei driftig dame. Gerd Kristiansen undervurderer det å være hjemme med barn!
Klem
Ja til frivillig deltid. :)
SvarSlettJeg gikk rett fra skolebenken til morsrollen som 18-åring, og gikk ikke ut i jobb før jeg var 28. Og da i deltid - og som 43-åring jobber jeg fortsatt deltid og trives med det. Vi var heldige i sin tid og fikk vår første bolig billig av min manns besteforeldre. Vi hadde så vi greide oss og var fornøyd med det.
Jeg syns det er synd at det omtrent forventes at man skal jobbe fulltid mens barna er små, men jeg har selvsagt forståelse for at noen rett og slett MÅ. Men hvor mye ekstra må man jobbe for å dekke inn barnehageutgiftene til f.eks to barn? Eller SFO for den del?
Ingen av mine barn har noensinne gått i barnehage, men det har da blitt folk av dem for det. Selv om minsten var alene i sin klasse på skolen som ikke hadde vært barnehagebarn. Han er nå nesten 18.
Så ja, jeg har forsaket materielle ting, men har blitt rik på opplevelser med barna...
Enig med deg Liza, kos deg hjemme når du har muligheten til det. :)
Kvinnefrigjøringen har gått for langt når kvinner omtrent tvinges ut i arbeid og blir sett ned på om de velger å være hjemme når barna er små. Friheten til å velge er vel viktigst? Ikke alle er eslet til å være karrierekvinner...
Klem
Anne-Lise
Et fantastisk innlegg og jeg liker dine tanker :) Når jeg får barn kommer jeg til å ville trappe ned jobbingen, men det er liksom ikke lov å si det høyt føler jeg.
SvarSlettSetter så umåtelig pris på alle de fine kommentarene du har lagt igjen hos meg. Jeg får dessverre ikke kommentert så ofte lenger, det er den tida vet du. Men jeg skal slutte å unnskylde meg, for nå skal jeg nyte tiden jeg har og oppdatere meg på dine sprell :)
Fiin søndagskveld!
klemklem
-Maia