Its my life

Nå er jeg nødt til å skjerpe meg og ta tilbake livet mitt.

Den siste tiden har jeg følt meg dårlig, slapp og har hatt mange vondter.

Som sangen sier Its my life og det er jeg som er nødt til å gjøre noe med det.

Jeg har begynt å trene og for å få en liten ekstra dytt har jeg kjøpt en personligtrener pakke med kroppsanalyse.

Hensikten med dette er at jeg ønsker å bruke minst mulig medikamenter i hverdagen som diabetiker og se hvordan jeg endrer meg i løpet av denne perioden.

 Kropsanalysen er ikke så gal. 

Jeg var på den tyngre siden av normal.

Trening og oppmuntring

Far i huset jogger men jogger ikke i all slags vær lenger og for de værste dagene har han en tredemølle.
Jeg og tre av våre håpefulle er ikke så glad i å jogge, så nå er det satt opp TV foran tredemøllen og abonement på spotify er anskaffet for å oppmuntre oss andre til å løpe litt.
Den eneste som synes det er gøy å løpe er minstemann

Her er hun 2 år og 9 mnd og løper med pappa for første gang, det var hun som insisterte og løp 800 meter opp bakken og der sa hun farvel til pappa og løp tilbake for å møte han mot slutten av runden. Det er verst for den av oss andre som må være med for det blir et voldsomt leven når de må skilles slik at han får fullført runden sin for hun vil være med pappa. På bildet over er de på vei hjem så tilsammen den dagen løp hun 1 kilometer, 2 dager etter var det opp i 1,5 km. Er de ikke søte der de jogger hånd i hånd. I dag får hun lov til å løpe litt før og litt etter sin far på tredemøllen og da er hun fornøyd. For mange år siden da jeg forsøkte meg på å jogge fast, ble min mann og jeg observert joggende hånd i hånd. Det var verken romantisk eller søtt for som sant skal sies dro han meg opp alle bakkene vi jogget på ;)

Tenk om

Yoga By Equinox

Ja, tenk om en kunne ha en slik leilighet med den utsikten:D
Jeg fant denne youtube snutten inne hos Hviit og tenk å ha slik kroppskontroll også, uansett hvor mye jeg tenker på det, er jeg ikke like flink;)

Nei, jeg må begynne å trene igjen og kanskje dere andre blir inspirert av denne videoen også.

Da jeg var stor og hadde utviklet Diabetes

Dette er meg for 9 år siden og her veier jeg nesten 90 kilo, hadde allerede begynt å tenke vekt og helse.

Sam største ønske da var å bli storebror og var så sikker på at han skulle bli det, for mamma hadde stor mage, jeg kan huske midjemål på 120 cm, den var kanskje litt midre på bildet over.

Etter at nummer 3 ble født utviklet jeg diabetes jeg var da 29 år og fikk behandling med insulin. Dette gikk ikke bra, jeg klarte aldri å regulere insulin bruken og mat inntaket og ble ganske stor hele 96 kilo på det meste. I dag etter mye trening og en liten atpåklatt er jeg nede i 62 kilo, fremdeles 10 kilo mer enn da jeg møtte mannen min for 19 år siden. For noen er 62 kilo fremdeles ganske mye og jeg er bare 160 cm høy, men for meg akkurat passe, dessuten har jeg passert 40

Jeg leter og leter etter før bilder og jeg var kanskje ikke den største linselusa da, for jeg fant ikke mange, har ikke så mange nå heller men jeg gjemmer meg ikke bort som jeg pleide. De over er hva jeg klarte å rote frem og det var det en kamerat som hadde, disse bildene er tatt sommeren 2002

Jeg kan huske å titte og se meg selv i speilet hvor hodet og hals gikk i ett og tenkte at nå må jeg gjøre noe. Det var slitsomt å gå opp en etasje hjemme og hvor stiv jeg var i bena da jeg skulle ned de samme trappene.
Jeg var alltid tungpustet, orket ikke å stå, hvor enn jeg var så så jeg meg etter en sitteplass. JEG MÅTTE GJØRE NOE.

Meg i dag

 Midjemålet er fremdeles ikke slik jeg ønsker det, men jeg tenker som så at jeg har født 4 barn og sliter med diabetes:)
English version

Middag 9.10.2011