Jeg blir så lei av at yrkesaktive kvinner skal, gnåle om hva hjemmeværende kvinner velger.
Vi har 24 timer i dønet og vi jobber 7,5 timer, ja men vi er borte 8 timer. jeg vet ikke hvor mange som rekker hjem for å være sammen med barna sine den lille halvtimen for å være sammen med barna sine.
37,5 blir nå plutselig 40 timer av ukens 120.
Hvor mange er det som er så heldige å jobbe 5 minutter fra arbeidsplassen sin? Det er mange som bruker minst 1 time hver vei til og fra jobb, noen lenger og ja noen har en kortere reise vei.
Nå er vi oppe i 50 timer, arbeidsukens mange timer blir bare kortere og kortere.
VI trenger minst 8 timers søvn, der har vi 40 timer til og nå er vi oppe i 90 timer.
30 timer har man til overs til barna da, det er mindre enn hva man bruker til å jobbe.
6 timer daglig til å tilbringe med barna i uken, 6 timer som går til daglige gjøremål.
Jepp 30 minutter til 1 time med morgenrutiner, som toalettbesøk, frokost, kjøring til og fra barnehage eller skole. Det er skikkelig kvalitetstid man kan klemme inn her.
Så kommer man hjem og hvis man klarer å planlegge og få unna all mat og husholdnings innkjøp i helgene, så kan man sikkert holde det unna de resterende 5 timene som er igjen. Som mat blogger vet jeg at det går an å lage middag på under 30 minutter og ja man kan sikkert klemme inn kvalitetstid her også.
4,5 timer igjen
4,5 timer til å kose seg med poden, hvilken luksus.
Beklager nå glemte jeg de med små barnehagebarn, barn som trenger mer søvn som minst 10 i døgnet.
Oisan 2,5 timer til kvalitetstid for de med små barnehage barna. Podene trenger ikke all den søvnen etterhvert, de blir som oss voksne og trenger ikke mer en 8 timer de også. Ja noen kan skylde på tidsklemma fordi barna har aktiviteter, så la oss fjerne fritid og moro fra deres tidsplan for å kunne ha de 4,5 timene til oss. Noen har klart å få til fritidstilbud til sine små som en SFO ordning men det er ikke alle som har den muligheten rundt om i landet.
I mange tilfeller som i mitt lar man mannen få muligheten til å gjøre karriere, han tjener mer. Jeg tjener under halvparten enn det han gjør, så da er det kanskje logisk å si "Hør her mannen min, jeg synes at du burde ta deltidsjobb, bli hjemme med barna mer og la oss klare oss på halvparten av det vi tjener nå."
Til noen kan man jo si, ikke få så mange barn, da har du bedre tid til barna din. Men jeg forstår at det er jo et problem også, vi får for få arbeidere i fremtiden.
Jeg skal ikke glemme at vi har helgen. 48 timer med allverdens av tid, minus søvnen da:)
Gerd Kristiansen høres ut som en superkvinne og klarer sikkert masse i løpet av sitt døgn og slik jeg forstår det, så har hun ikke opplevet mye den siste tiden, det blir bare jobb, jobb og jobb.
Grunnen til at jeg vil være mer hjemme er at jeg er så egoistisk og vil oppleve mer. Dessverre får ikke mannen min de samme mulighetene, De første skrittene, smilene, små hendelser i hverdagen.
Min mann og jeg har 4 barn, jeg vil og ønsker å være mer sammen med dem, på godt og på vondt.
Det betyr ikke at jeg ikke har hatt ambisjoner, jeg skulle få meg utdannelse, karriere, mann og til slutt barn.
Det begynte lovende, jeg har begynnelsen men de tre siste kom i feil rekkefølge.
Betyr dette at siden barna kom litt tidligere enn planlagt at jeg er en sviker for mitt kjønn?
Kan vi ikke bare få lov til å velge uten at mann blir dømt, for å forsømme seg og andre kvinner.
