Det er snart 1 år siden jeg begynte å blogge, jeg satt alene hjemme i påskeferien mens resten av familien ferierte i Sør Frankrike. Mitt første innlegg kan du lese
her og det andre
her, det har skjedd mye i bloggen siden den gang og hvor jeg vil vet jeg fremdeles ikke. Dette skulle være en dagbok på godt og vondt, men det har blitt mest nøytralt.
 |
| Cap d'ail et av stedene familien var |
Familen er ikke veldig begeistret for bloggingen og har mange synsinger og meninger, det er for mange bilder eller for mye tekst. Folk vil da ikke vite om sånt får jeg beskjed om eller at de blir veldig utålmodige når jeg tar bilde av middagene våre og lurer på om de kan få spise snart:). Jeg følger familien og hopper frem og tilbake og når jeg ser på hva jeg begynte med og hva jeg har skrevet og gjort, føler jeg vel at det ikke helt er meg og det jeg mente å gjøre i denne sfæren. Føler vel at jeg bare har kastet ut ting her og der, men samtidig er det kanskje meg og min måte å uttrykke meg på. Jo det har blitt en form for dagbok, jeg kan alltids gå tilbake og se hva jeg har gjort innimellom.
 |
| Franske pølser som familien hadde med seg hjem |
Jeg har hatt mange innlegg om mat og som jeg har flyttet over til
Lizas matverden Mat må vi jo ha og det gjerne daglig og siden jeg er litt mer en gjennomsnittlig interessert blir det noe nytt nesten hver dag. Noen ganger kan man høre rundt bordet "Oi dette har vi ikke hatt siden jeg var liten"
Det har kommet mye dill inn i hjemmet da og senere, familien var i sjokk da de kom hjem fra Frankrike og lurte på hva som hadde skjedd med mamma.
Så nå lurer jeg hva jeg skal gjøre med all pynten.
Jeg liker det sånn som på bildet over, stuen i Korea, men nå har det bare blitt rotete hjemme hos meg og klarer ikke å bli helt enig med megselv om hvordan jeg vil ha det i et gammelt hus.
Å vel og som de sier her hvor jeg bor "de årnær sæ":)
