Endelig:)

I dag har jeg vært å hentet au-pairen, vi har vært uten i 6 måneder. Vi forsøkte å være uten, men etter 1 måneder fant vi ut at dette ble for vanskelig, etter 1 måned med leting og intervjuer fant vi en som vi synes virket positiv og grei, da fikk vi endelig sendt avgårde en søknad. Når man har hatt noen til å hjelpe til i hjemmet de siste 15 årene er det vanskelig å være uten, vi forsøker med jevne mellomrom å klare oss uten. 1. året etter Hong Kong forsøkte vi oss uten, men det gikk ikke, da vi bodde i Sør Korea hadde vi vaske hjelp 2 ganger i uken, vi klarte oss så vidt og nå ble det bare kaos siden vi begge jobber fult og mannen reiser mye.

Det lover godt denne gangen, for da Nelje slo seg og gråt sår var det greit å bli trøstet av den nye au-pairen, med den forrige ville ikke Nelje la henne nærme seg hvis jeg eller pappaen var i nærheten.

De eldste barna har vært til mye hjelp, men synes at de må få være barn og tenåringer uten lillesøster på slep.
Noen ganger med alles fritidsaktiviteter var det ikke alltid de store barna kunne hente minstemann i barnehagen. Jeg har takk de eldte før men jeg kan også takke dem her, TUSEN TAKK FOR ALL HJELP BARNA MINE!!!

Nå er jeg altså kjempeglad, bare det å slippe å stresse med å hente og følge til barnehagen gjør livet litt
enklere:)

Middag i dag trykk her